Søk i innhold på nettsidene

Du er her

  • Hjem

Transportøkonomi

  • Sprekere bil med chip tuning - snyter avgifter og forurenser miljøet

    Personbiler med turbodiesel blir stadig mer populære i Norge. På internett finnes en skog av verksteder som for en billig penge tilbyr deg å omprogrammere motoren slik at ytelsen øker med 20 – 30 prosent. Chip tuning kalles det, og i Norge er det ikke noe avgasslaboratorium som kan avdekke om bilen etter inngrepet forurenser mye mer enn det som er lov. Staten snytes også for avgifter. I Danmark anslås det at mellom 30 og 50 prosent av alle biler med turbodiesel er blitt ”chip tunet”, og myndighetene vrir hodet for å finne mottiltak.
  • Økonomiske incentiver øker kvaliteten på kollektivtransporten

    Dersom du blir tatt for sniking på trikken eller bussen i Oslo, koster det deg 750 kroner i gebyr. Det gjør muligens at du betaler neste gang. Gebyrer og økonomiske incentiver tas nå også i økende grad i bruk for å få operatørene til å heve kvaliteten. En buss eller trikk som er mer en to minutter forsinket ut fra startstoppestedet straffes med 3000 kroner, og dersom sjåføren ikke annonserer en holdeplass på forskriftsmessig måte må selskapet ut med 1000 kroner. Fornøyde kunder gir på den annen side operatøren bonus.
  • Stockholm investerer over en halv milliard i prøveprosjekt

    Stockholm skal fram til juni neste år bruke mellom 500 og 600 millioner kroner til å bygge en heleelektronisk bomring rundt sentrum for å gjøre forsøk med vegprising, eller trengselsavgifter som man også kaller det. Etter en forsøksperiode på bare 13 måneder skal man så gjennomføre en folkeavstemning for å beslutte om systemet skal gjøres permanent - eller om det skal avvikles
  • Mange fordeler med nytt ferjetakstsystem - men endel bilister protesterer

    Det nye ferjetakstregulativet som er under utprøving, hvor det kun betales for kjøretøyene og passasjerene reiser gratis, har møtt mye motstand. Dersom automatisk betaling med AutoPASS-brikken skal kunne innføres på ferjene, er det imidlertid nødvendig med et slikt enhetlig takstsystem, skriver Erik Amdal og Morten Welde i denne artikkelen, og mener det nye takstsystemet innebærer mange fordeler.
  • Konflikter mellom bedrifts- og samfunnsøkonomiske hensyn i kollektivtrafikken

    Et problem med dagens organisering og finansiering av kollektivtransport er at tilpasninger som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, ofte er lite lønnsomme for kollektivselskapene. Både i forbindelse med investering og drift finnes det flere mulige konflikter mellom hva som er best rent økonomisk for kollektivselskapet, og hva som gir høyest velferd for samfunnet.
  • Forpliktende storbypakker

    Forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommunene og kommunene er viktige stikkord for bypolitikken i Nasjonal transportplan. De byene som satser på å bygge ut kollektivtrafikken og samtidig fører en restriktiv bilpolitikk, kan vente seg påskjønnelser i form av ekstra investeringsmidler fra staten.
  • Optimal vegprising vil gi høyt avgiftsnivå for bilistene

    Frem mot 2015 vil det være samfunnsøkonomisk optimalt å tredoble avgiften i bomringen i rushtiden samtidig som kollekttivtakstene reduseres. Når et finstemt satellittbasert vegprisingssystem er modent for å innføres omkring 2015, vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å heve avgiftstrykket for bilistene ytterligere. De økte inntektene kan brukes blant annet til utbygging av kollektivsystemet og redusert inntektsskatt.
  • Den foreslåtte kalkulasjonsrenten er for høy og for unyansert
  • Den risikofrie delen av kalkulasjonsrenten er for høy
  • Risikotillegget er for mange vegprosjekter også for høyt
  • Å investere i veg kan i dag være god motkonjunkturpolitikk
  • Forvirring om ny kalkulasjonsrente

    Politikerne forstår den ikke. Transport- og vegbrukerne forstår den ikke. Byråkratene klarer ikke å forklare den, men bruker den likevel: Kalkulasjonsrenten blir foreslått endret i transportetatenes forslag til NTP 2006-2015. Endringen gjør nesten samtlige planlagte veginvesteringer ulønnsomme.
  • Statens vegvesen: Generelt god kostnadskontroll, men tunnelprosjektene sprekker

    Statens vegvesen har fått et ufortjent dårlig rykte når det gjelder overskridelser på vegprosjekter. En undersøkelse av alle prosjekter i 2002 viser at de gjennomsnittlige overskridelsene kun var på 5,8 prosent. Dette er godt innenfor det som er akseptabelt. Når det gjelder tunnelprosjekter var overskridelsene på vel 20 prosent, og her er det et betydelig forbedringspotensiale, skriver James Odeck og Åge Brudeseth i denne artikkelen.

  • Magasin for formidling av forskning fra TØI

    Gaustadalléen 21,
    0349 Oslo.
    Telefon: 22 57 38 00
    Telefaks: 22 60 92 00

    Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, 
     E-post: ha@toi.no