Søk i innhold på nettsidene

Du er her

  • Hjem

Transportøkonomi

  • Bussbilletten koster flesk

    Busstakstene har etter 1999 steget to til tre ganger så mye som den generelle prisveksten. Takstene varierer også betydelig mellom fylkene. Det er for eksempel 54 prosent dyrere å kjøre 25 km med buss i Akershus enn i Oppland. Fylkeskommunenes takstpolitikk stimulerer ikke til at flere skal reise kollektivt.
  • Måling av fremkommelighet

    Fremkommeligheten i norske byer er god i forhold til det man opplever i London og Paris. Imidlertid har vi ingen god oversikt over faktisk fremkommeligheten i vegnettet lokalt og regionalt – og det står enda dårligere til når det gjelder kunnskap om utviklingen over tid på ulike deler av vegnettet.
  • Kystdistriktene tjener på gratis ferge

    Gratis ferger kan gi befolkning og næringsliv langs kysten en årlig gevinst på mellom 1,6 og 1,7 mrd. kr. Tiltaket vil sannsynligvis innebære et årlig samfunnsøkonomisk tap på rundt 500 mill. kr. Samtidig vil målsettingen om å få mer av godset over fra vei til sjø bli vanskeligere.
  • I byene må det koste å kjøre bil, forutsatt gode alternativer

    Liv Signe Navarsete har en klart formulert basis for sitt virke som samferdselsminister de neste fire årene: Soria Moria-erklæringen. Den forplikter ikke bare henne, men hele regjeringen. Det betyr at Stortingets NTP-vedtak skal oppfylles. Basta! Det kan bety billigere ferdsel i Utkant-Norge. Men i byene må det koste – forutsatt at det finnes gode alternativer til bilen.
  • Norske bilavgifter under press

    Europakommisjonen har tatt til orde for harmonisering av bilavgiftene i Europa. Det heter at kjøps- og registreringsavgiftene bør avskaffes og erstattes av års- og bruksavgifter, og at avgiftene på både eie og bruk av bil i størst mulig grad bør være gradert etter CO2-utslipp. En slik harmonisering vil stille norske politikere overfor store utfordringer, men representere også en mulighet for en betydelig mer offensiv miljøpolitikk.
  • 74 prosent sa NEI til veiprising i Edinburgh

    Befolkningen i Edinburgh har sagt et tydelig nei til innføring av veiprising. Hele 74 prosent stemte mot myndighetenes forslag om å etablere to bomringer rundt sentrum. Folkeavstemningen ble avholdt i februar med en valgdeltakelse på 62 prosent.
  • Vegvesenet utarbeider forskningsstrategi

    Statens vegvesen er i gang med å utarbeide en ny FoU-strategi. Etaten vil i fremtiden kun inneha faglig spisskompetanse på områder som er spesielt viktige for vegvesenet, eller på områder hvor det ikke er naturlig at andre har slik spisskompetanse. Ellers vil man satse på å kjøpe kompetansen ute i markedet, opplyste vegdirektør Olav Søfteland på de årlige kursdagene på NTNU i Trondheim i begynnelsen av januar.
  • Frankrike satser på trikk og metro, men det koster

    I forbindelse med etablering av bybanen i Bergen, blir ofte Frankrike trukket fram som eksempel på fremtidsrettet satsing på trikk, bybane eller metro. Problemet er bare at man i Frankrike bruker mer penger på slike systemer enn det norske byer av samme størrelse sannsynligvis vil være i nærheten av å bruke i noen gang.
  • Transport - en viktig forutsetning for fattigdomsbekjempelse

    Lange avstander, mangel på veger og dårlig tilgang til transportmidler gjør det ofte vanskelig og tidkrevende for fattige i utviklingsland å komme seg til skole, helsetilbud, markeder eller andre arenaer som er viktige for økt velferd. Tid og krefter bindes opp til bæring av vann og brensel. Forbedring av transportmulighetene på landsbygda i utviklingsland er derfor en forutsetning om man skal nå FNs milleniumsmål om at andelen ekstremt fattige skal være halvert fra 1990 til 2015.
  • Deregulering gir ikke nødvendigvis lavere priser

    De siste to ti-årene har det foregått en omfattende deregulering av samferdselssektoren, i Norge, Sverige og flere andre europeiske land. Målet har vært både lavere priser for konsumentene og bedre produktivitet innen de enkelte næringer. En utredning foretatt på oppdrag for den svenske regjeringen viser imidlertid at prisene til forbruker innen de deregulerte sektorene, med ett unntak, har økt vesentlig mer enn konsumprisindeksen for samme periode. Prisene på jernbanetjenester økte med 125 prosent fra 1988 til 2004. I samme periode steg konsumprisindeksen med 57 prosent. Unntaket er telekommunikasjoner der prisene har sunket. For produktiviteten er bildet mer sammensatt. Noen næringer har opplevd en forbedring, andre det motsatte.


Magasin for formidling av forskning fra TØI

Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, 
 E-post: ha@toi.no