AV KJELL WERNER JOHANSEN
Kjell Werner Johansen er Ass. direktør ved Transportøkonomisk institutt (TØI), kjo@toi.no |
Først og fremst økes innsatsen til tiltak på vegene.
En økning på 400 millioner til dekkelegging og utbedring av tunneler utgjør en prinsipiell endring, siden den innebærer at vegvedlikeholdsetterslepet ikke øker.
Videre økes veginvesteringsbudsjettet med knapt 900 millioner kroner. De går til:
- Styrket planleggingskapasitet (141 millioner kroner)
- En rekke mindre tiltak for trafikksikkerhet, gående, syklende, universell utforming, utbedringstiltak osv. hvor det er store behov (220 millioner kroner)
- Fornying (utover alminnelig vedlikehold) av tunneler (500 millioner kroner)
- Forberedende arbeider på en vegparsell i Telemark (35 millioner kroner).
En økning på 400 millioner til dekkelegging og utbedring av tunneler utgjør en prinsipiell endring, siden den innebærer at vegvedlikeholdsetterslepet ikke øker |
Økningen til vegparsellen i Telemark er interessant. Den varsler et annet regime for finansiering av veger, selv om dette i den store sammenhengen er et bitte lite prosjekt. En 9 km lang parsell av E134 mellom Seljord og Åmot i Telemark som den forrige regjeringen ville bompengefinansiere, foreslås nå 100 prosent finansiert med statlige midler. I «bompengeproposisjonen” som Samferdselsdepartementet la fram for prosjektet mens Stoltenberg-regjeringen fortsatt rådet – Prop. 194 S (2012–2013 – ser vi at:
- Prosjektet er beregnet å være samfunnsøkonomisk lønnsomt
- Bompengeinnkrevingen er beregnet å «prise bort” 10 prosent av de bilistene som ellers ville benyttet vegen
- Ca. 40 prosent av prosjektets kostnader er finansieringskostnader (renter) og innkrevingskostnader (se figur 1)
Figur 1. Kostnader og finansiering av E134 Seljord– Åmot. Kilde, Prop. 194 S (2012–2013), Samferdselsdepartementet. Fremlagt før regjeringsskiftet
Den samfunnsøkonomiske beregningen er basert på finansiering uten bompenger. Bompengefinansiering, som foreslått av den forrige regjeringen, ville i tillegg til finansierings- og innkrevingskostnader også medføre en kostnad for samfunnet i form av redusert nytte av prosjektet for de trafikantene som ikke ville benytte vegen fordi de synes det ble for dyrt.
Økningen til vegparsellen i Telemark er interessant. Den varsler et annet regime for finansiering av veger. |
I byene hvor det er køer, er en trafikkavvisning som følge av bompenger en fordel for trafikkavviklingen. Men på den her aktuelle strekningen, med maksimalt 3700 kjøretøy i døgnet mellom Seljord og Brunkeberg, er ikke dette tilfelle, og vi ville derfor ikke oppnå full effekt av veiforbedringen før bompengelånet ville være nedbetalt etter 15 år.
I forrige nummer av Samferdsel så vi at gjelden i norske bompengeselskaper øker raskt. Sannsynligvis kommer den fortsatt til å øke, fordi mange bompengeprosjekter er vedtatt, men ennå ikke opplånt og utbygd.
Ettersom bompenger utgjør en vesentlig del av finansieringsgrunnlaget for riksvegene i Nasjonal transportplan, så vel som for fylkeskommunal infrastruktur, blir det viktig å få fram konsekvenser av alternative finansieringsformer for nye vegprosjekter i årene som kommer. Slik sett er forslaget for E134-strekningen i Telemark spennende.
Solberg-regjeringens budsjettforslag antyder to svar på dette: Etablering av et fond der avkastningen er øremerket samferdselsinvesteringer, og et utbyggingsselskap for veg.
Jeg skriver antyder fordi
- det er ikke klarlagt hvordan fondsmidlene skal disponeres i forhold til ordinære bevilgninger over statsbudsjettet
- det er heller ikke er klarlagt kriterier for hvilke prosjekter utbyggingsselskapet skal og ikke skal ha ansvar for
- grenselinjene ikke er trukket opp mellom finansiering over årlig, ordinær bevilgning, fondsbevilgning og opplåning i det statlige selskapet.
Uansett et det friskt at den nye regjeringen på så kort tid legger opp til å iverksette ny vegpolitikk.
Det satses også noe mer på jernbanene, idet det foreslås å øke bevilgningene til vedlikehold med ytterligere 100 millioner kroner. Det står ellers ikke mye om jernbane i det nye forslaget – utover at den nye grunnrutemodellen for jernbanen i Oslo-området, som allerede er flere år forsinket, ikke iverksettes i 2014 heller.
Transportforskere i hele Europa har startet forberedelsene til EUs nye rammeprogram, der transportforskning er en viktig del. Det var vel ikke å forvente at transportforskning skulle prioriteres blant de store sakene de to ukene Solberg-regjeringen har hatt til å revidere budsjettforslaget. Det ble den da heller ikke, men en positiv følge av at kyst- og miljøsakene overføres fra Fiskeridepartementet til Samferdselsdepartementet er at utrednings- og forskningsinnsatsen angående spørsmål som berører kystfart, samles i samme departement som landtransport.
Kan vi håpe på at grunnlaget for en aldri så liten opptrappingsplan for transportforskningen legges i 2014, slik at det blir plass til et transportforskningsprogram i Norges forskningsråd fra 2015?
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen