Foto: Trygve Solheim

AV RUNE ELVIK

Evalueringen, som er utført av Rambøll Management Consulting (RMC), tyder ikke på at tiltaket reduserer antall ulykker i den målgruppen det er rettet mot. Evalueringen etterlater imidlertid flere spørsmål enn den besvarer.

Lovende start i Sogn og Fjordane
Tiltaket ble startet under navnet ”Trygt heim for ein 50-lapp” i Sogn og Fjordane. En evaluering TØI gjorde i 2005 tydet på at tiltaket bidro til å redusere antallet ulykker blant ungdom i helgene, men resultatene var usikre. Resultatene var likevel såpass lovende at tiltaket har spredt seg til andre fylker. Samferdselsdepartementet ønsket derfor en nasjonal evaluering av tiltaket.

Denne evalueringen hadde to hovedmål. Det ene var å finne ut om virkningene på ulykkene var like gunstige i andre fylker som i Sogn og Fjordane. Det andre var å finne ut hvordan man kunne videreutvikle tiltaket for å gjøre det mer attraktivt. Rapporten fra den nasjonale evalueringen forelå våren 2009.

Før-og-etter-undersøkelse
For å måle virkninger på ulykkene av ”Trygt hjem for en 50-lapp” er det gjort en før-og-etter-undersøkelse. 81 kommuner der tiltaket er gjennomført danner forsøksgruppen. 136 kommuner der tiltaket ikke er gjennomført danner kontrollgruppe. Ulykker som har skjedd natt til lørdag og natt til søndag, der fører er i alderen 15-25 år, er plukket ut. I kommuner der ”Trygt hjem for en 50-lapp” er innført gikk ulykkestallet ned med 9 %. I landkommuner der tiltaket ikke er innført, gikk ulykkestallet ned med 18 %.

Det var med andre ord større nedgang i antall ulykker der hvor tiltaket ikke var innført, enn der hvor det var innført. Dette tyder ikke på at tiltaket har bidratt til å redusere antall ulykker.

Det knytter seg mye usikkerhet til dette resultatet. Før-periodene som er brukt er for korte (i gjennomsnitt litt over 3 år) til at man kan fastslå om det er en langsiktig trend i antall ulykker og dermed kontrollere for en slik eventuell trend når man skal beregne virkningen av tiltaket. Det er heller ikke undersøkt om ulykkestallet i før-perioden i de kommuner som har innført tiltaket var unormalt høyt eller lavt, noe som kan medføre en såkalt regresjonseffekt i ulykkestall. En slik effekt kan gå i begge retninger, og det er nødvendig å kontrollere for den i før-og-etter-undersøkelser.

Som kilde til ulykkesdata er Statens vegvesens ulykkesregister STRAKS benyttet. Dette omfatter bare veger som Statens vegvesen har et administrativt ansvar for. Ulykker på kommunale veger inngår ikke. Hadde man benyttet Statistisk sentralbyrås ulykkesregister, ville ulykker på kommunal veg ha kommet med, noe som ville ha gitt et bedre statistisk grunnlag (flere ulykker) for å trekke konklusjoner.

Selvseleksjonsskjevhet?
Det gjøres oppmerksom på at kommunene selv velger om de vil innføre ”Trygt hjem for en 50-lapp” eller ikke. Når man selv kan velge om man vil ta i bruk et trafikksikkerhetstiltak, er det aldri tilfeldig hvem som velger å ta i bruk tiltaket og hvem som lar det være. Dette kan føre til systematiske forskjeller som er kjent under navnet selvseleksjonsskjevhet.

Det er vanskelig å kontrollere fullt ut for selvseleksjonsskjevhet. Rapporten påstår at man har kontrollert for denne mulige feilkilden, men forklaringen på hvordan dette er gjort er ytterst uklar. Det sies blant annet at faktorer som avstand til sentrum, fordeling av ungdom etter kjønn, antallet ungdommer, trafikktetthet, osv. er relativt stabile over tid i en gitt kommune.

Ja, det er vel saktens riktig. Men det avgjørende er om kommuner med tiltak er systematisk forskjellige fra kommuner uten tiltak med hensyn til disse og andre forhold som kan påvirke sannsynligheten for å innføre tiltaket. Dette kan man undersøke ved å beregne en såkalt ”propensity score”, som er et mål på sannsynligheten for at tiltaket innføres. En slik analyse er ikke gjort.

Virkninger på skadegrad?
Fordelingen av skadde personer etter skadegrad før og etter innføring av ”Trygt hjem for en 50-lapp” er sammenlignet. Her må det være noe galt med tallene, eller så er det viktig informasjon som ikke er gitt i rapporten.

Det opplyses at antallet skadde personer per ulykke er redusert fra 0,345 i før-perioden til 0,29 i etter-perioden. Men gjennomsnittlig antall skadde personer per politirapportert personskadeulykke i Norge er vanligvis omkring 1,4. Hvordan kan man få så lave tall i denne undersøkelsen? Det gis det ingen forklaring på.

Hva skal til for å oppnå virkning?
Det fremgår av undersøkelsen at antallet brukere av tilbudet varierer en god del fra fylke til fylke. Endringene i ulykkestall varierer også mye fra fylke til fylke. Her er det nærliggende å spørre om det er en sammenheng mellom andelen av ungdommer som faktisk bruker tilbudet, regnet i prosent av dem som kan bruke tilbudet, og endringer i ulykkestall.

En systematisk undersøkelse av dette kunne ha gitt verdifull informasjon om hvor stor andel av ungdommene som må benytte tilbudet for at det skal bidra til å redusere antall ulykker. En slik analyse er ikke gjort. Problemet er bare kort nevnt, og Målselv kommune i Troms er brukt som et eksempel, uten at man har gått mer inn på det.

Markedsføring som trafikksikkerhetstiltak?
Rapporten anbefaler at man markedsfører ”Trygt hjem for en 50-lapp” som et trafikksikkerhetstiltak. Denne anbefalingen er ikke til å forstå, gitt at man ikke kan påvise at tiltaket har redusert antall ulykker, eller sier noe konkret om hvor høy bruken av tiltaket må være for at det skal kunne redusere antall ulykker.

Tar man resultatet av undersøkelsen for god fisk, så er ikke ”Trygt hjem for en 50-lapp” noe trafikksikkerhetstiltak. I så fall er en markedsføring som sier at dette er et effektivt trafikksikkerhetstiltak nokså misvisende.

Men, som påpekt foran, er det så mye som er uklart og diskutabelt i denne undersøkelsen at det er høyst tvilsomt om man kan dra nytte av resultatene, i det minste de resultatene som gjelder virkninger på ulykkene. Rapporten påpeker at ”Trygt hjem for en 50-lapp” kan betraktes som et velferdstiltak, like mye som et trafikksikkerhetstiltak. Det er jeg helt enig i. Det er viktig å gi et transporttilbud til dem som er uten bil, eller av ulike grunner ikke ønsker å bruke bil, i landkommuner i Norge. Det gjelder uansett om et slikt transporttilbud bedrer trafikksikkerheten eller ikke.

Ulykker med ungdom er et stort trafikksikkerhetsproblem. Det er ønskelig å finne mest mulig effektive tiltak for å redusere dette problemet. ”Trygt hjem for en 50-lapp” kan være et slikt tiltak, men det vet vi ikke. Å undersøke virkninger av et tiltak på trafikksikkerheten på en metodisk holdbar måte, er et fag. Vi håper derfor at Samferdselsdepartementet vil sørge for at blir gjort videre undersøkelser med den nødvendige kvalitet.