Drosjenæringen i Norge fungerer bedre enn i mange andre land, både når det gjelder tilgjengelighet, utnyttelsesgrad og lave takster. Før eventuelle nye reguleringer for drosjene blir gjennomført, må myndighetene være sikre på at dette faktisk vil gi reelle effektiviseringsgevinster. En forenkling i retning av færre offentlige reguleringsinstanser bør ha førsteprioritet om man ønsker å effektivisere næringen.
Folk i Oslo og Akershus misliker sterkt å bytte transportmiddel når de reiser kollektivt. Dette er nok en gang slått fast i en studie av hvordan folk i regionen verdsetter ulike kvaliteter ved kollektivtilbudet. Studien viser at den jevne trafikant er villig til å bruke 6-7 minutter lengre tid på transportmiddelet dersom de slipper å bytte, selv om byttesituasjonen ikke innebærer ventetid.
Etter mange år med hard kamp mot politikerne, samferdselsforvaltningen og jernbanen har de fleste motstanderne av ekspressbussrutene omsider forstått at dette tilbudet er et gullegg i norsk samferdsel. Men frislippet av ekspressbussene er gjort uten kart og kompass, - det synes som det knapt har vært noen vurdering av hvorledes man nå skal gå videre med reguleringen eller dereguleringen av busstrafikken, skriver Hans Jakob Eide i denne artikkelen.
Det er duket for priskrig etter at det nå er fritt fram for nye ekspressruter med buss. Selskapet Bussekspressen AS vil tilby enkeltbilletter mellom Oslo og Trondheim til 270 kroner. Trønderekspressen til Nor-Way Bussekspress tar 615 kroner. En normal togbillett med NSB Signatur koster 730 kroner.
En fersk TØI-rapport fra forskningsrådsprogrammet Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT), konkluderer med at tiden har løpt fra dagens verdsettinger som brukes i nytte- kostnadsanalysene, både når det gjelder datagrunnlag og verdsettingsmetoder. Tidligere metodiske vurderinger relatert til verdsetting av reisetid og miljøgoder har konkludert tilsvarende. Dette gir grunn til å stille spørsmål om dagens nytte- kostnadsanalyser kan forsvares brukt som beslutningsgrunnlag.