Så når vi i Samferdsels redaksjon under siste finpussing av en ny utgave har vært i tvil om en språklig detalj, har vi hyppig spurt denne Stein, som naturligvis har vært en nøkkelmann under finpussingen: Hva mener du, Stein?

Deretter har klokken gjerne tikket vel fort mot deadline, trykkeriet har ventet utålmodig på å få oversendt pdf-en, og så har vi sagt, Stein, trykk på knappen – så finner vi resten av feilene når bladet er trykt.

Faglig tyngde

Stein Holmboe Erichsen, 1947-årgang, født i Oslo. Blant det han kan skilte med i faglig sammenheng:

• Utdannet i grafisk design på Den grafiske Højskole i København; vært gjennom pedagogisk seminar for yrkeslærere, vært faglærer i grafisk design i åtte år ved Sogn videregående i Oslo, er kvalifisert som høyskolelærer …
• Han har vært ansatt i trykkerier og byråer, har i to ganske lange perioder, inklusive den han nå er inne i, operert som frilanser.
• Ja, han er frilanser nå, siden nær tre år tilbake i tid, da han lot seg pensjonere fra Bring Dialog, bare for å si ja til fortsatt å designe Samferdsels 10 årlige utgaver – på bekostning av et pent antall pensjonisttilværelsestimer.

Det var ikke vanskelig å slå til på hans tilbud, for Stein kunne for eksempel skilte med – foruten å være flink – at han hadde et lengre samliv med Samferdsel enn noen av bladets redaktører noensinne har kunnet vise til. Samlivet ble altså forlenget, og som Stein nå sier:

«Samferdsel har vært den røde tråden de siste tredve årene av mitt yrkesliv.»

Og hør hva pent han har å si om Samferdsel og utgiveren, Transportøkonomisk institutt (TØI), når han nå i førjulstiden blir sendt pent og høflig ut døren – simpelthen fordi et Samferdsel bare på nett formodes å kunne klare seg, iallfall sånn noenlunde, uten et fagmenneske med Steins kvalifikasjoner:

«Det har vært en glede å arbeide med Samferdsel, både på grunn av mange veldig hyggelige redaktører, forskere og andre ansatte på TØI, og fordi samferdselsområdet interesserer meg. Mitt arbeid med Samferdsel har betydd mye for min trivsel i grafisk bransje.»

En bestselger, intet mindre …

Såpass aktet var Stein allerede for lang tid siden at han omkring årtusenskiftet ble anmodet om å skrive en lærebok – den fikk tittelen Mediedesign – for GAN Forlag. Etter et par års arbeid lå boken ferdig, og senere er den trykket i nye utgaver og nye opplag, etterhvert på forlaget Aschehoug.

Ikke til å bli rik av? Ikke veldig rik, OK, men med et opplag til nå på oppunder 30 000 eksemplarer, først og fremst til videregående skoler og høyskoler, har det blitt noen årlige royalties å glede seg over for forfatteren, foruten førstegangsutbetalingen.

Målt mot hva mange skjønnlitterære forfattere må nøye seg med, og det samme gjelder mange fagbokforfattere, er det for Steins vedkommende snakk om intet mindre enn en bestselger.

En fagdommer i Korea

Ved Stein finnes det noen sider som ikke alle som kjenner ham i profesjonell sammenheng kjenner til. Vel, mange i den profesjonelle kategorien vet at Stein, ut over bokskrivingen og den daglige dont, har vært fagdommer. Han blir bedt om en redegjørelse:

«Jeg var i fire år arrangementsansvarlig for, og fagdommer i, NM i grafisk design for ungdom. Vinnerne av NM representerte Norge i den internasjonale konkurransen World Skills, med deltakere fra hele verden. Også der var jeg fagdommer. Jeg var med på bedømmingen av World Skills i 2001 i Korea og i 2005 i Finland.»

Intet mindre. Men så til noe utenfor det profesjonelle, for eksempel dette at mannen er for fotballgal å regne. Når han blir bedt om å utdype, forteller han ganske uhemmet:

Fotball, fotball …

«Fotball har i alle år vært en stor fritidsinteresse. Jeg spilte i mange år på nivå tre og fire for Ready og var også i mange år dommer på omtrent samme nivå. En av favoritt-kommentarene jeg fikk som dommer fra en spiller var: Det er greit å være gråhåret, men man trenger ikke være blind samtidig.»

Hmmm … Stein kan trøste seg med at kommentarer av den typen hører med i en dommers karriere, de kommer helst fra den tapende part.

Stein gir seg ikke med fotballen:

«Ikke ulikt mange nordmenn med interesse for fotball, er også jeg en fan av engelsk fotball. Jeg har gjennom årene vært i England og Skottland åtte ganger og sett 22 forskjellige lag i 19 kamper på 15 forskjellige baner. Det er deilig å være litt barnslig i slike sammenhenger. Første gang jeg reiste over var jeg 16 år – da reiste jeg alene med båt i to døgn fra Oslo til Newcastle. Det var andre tider.»

Graving i … kirkebøker

Fotballgal, OK, men også langt mer opptatt enn folk flest av slektsforskning. Igjen blir han bedt om en redegjørelse:

«Når man starter med blanke ark i søket etter forfedre, leser i kirkebøker, sjekker folketellinger, henvender seg til menighetskontorer og kommuner, og kontakter folk man får oppgitt navnene på, er det en ubeskrivelig følelse plutselig å få et gjennombrudd og finne navn på slektninger i generasjoner, bakover og sideveis.»

Ta hans slektsforskningsredegjørelse som dokumentasjon på at det nok er sant, det noen sier, nemlig at Stein gjerne går grundig til verks når han er spesielt opptatt av noe.

En kranglefant, denne Stein?

Mer dokumentasjon:

Noen vil kunne oppfatte mannen nærmest som en kranglefant, for han har ved én anledning bidratt sterkt til å få stoppet nedbygging til fordel for boliger av 70 mål skog på Tjøme (der han har sin residens nr. to) – og ved en annen anledning fått Skiforeningen til å skrinlegge planer om å bytte ut det runde foreningsemblemet med et rektangulært emblem (dette smaker av fagmannen Stein).

OK, Stein, husk å lese Samferdsel også på nett, sier vi idet han skal til å gå ut døren.

Hans egen ut-døren-replikk:

«Nå trenger jeg ikke lenger sjekke Samferdsels utgivelsesplan når jeg planlegger ferier.»