AV ARE WORMNES

Personbiler med dieselmotor var et unntaksfenomen så sent som ved årtusenskiftet. Da hadde færre enn én av ti nyregistrerte personbiler diesel på tanken. Siden har salgskurven pekt bratt oppover, og da myndighetene fra og med 2007 forandret avgiftssystemet slik at det favoriserte biler med lave CO2-utslipp, tok det helt av: Da føk dieselandelen av nybilsalget opp i rundt 75 prosent, og der er den blitt liggende siden.

Andel førstegangsregistrerte, nye personbiler med dieseldrift. 1993-2011. Prosent. Fra Prop. 1 LS (2012-2013).

Slikt blir det mange dieselbiler av. Opplysningsrådet for Veitrafikken AS kan opplyse at det bare i Oslo og Akershus, i perioden 1. januar 2007 til 30. juni 2012, ble registrert over 131 000 nye personbiler med dieselmotor. I tillegg kom det til mer enn 45 000 diesel varebiler (klasse 2) i dette geografiske området.

Tilsvarende tall for Bergen er ca. 28 000 nye person- og over 9000 nye varebiler med dieselmotor. I Trondheim er de tilsvarende tallene for nye person- og varebiler ca. 21 000 og knapt 7000 i samme tidsrom.

Resultatet er at blant alle bilene som per i dag er registrert i disse byene, nye og gamle, er dieselandelen nå ca. 40 prosent for personbilene og rundt 90 prosent for varebilene (se tabell). Når det er snakk om større distribusjons- og lastebiler, går nesten alle på diesel.

Kilde: OfVAS

Det er med andre ord et meget stort antall mennesker og mange samfunnsfunksjoner som blir berørt dersom politikere som vil forby bruk av dieselbiler på dager med spesielt høy luftforurensning, får gjennomslag for sine forbudstanker.

13. juni vedtok flertallet i Oslo bystyre å gi byrådet fullmakt til å forby private dieselbiler på kommunale veier allerede fra kommende vinter på dager med spesielt høye konsentrasjoner av nitrogendioksid (NO2) i luften. Heller ikke tungtransport vil få kjøre gjennom byen på slike dager, ifølge vedtaket. Men byrådets fullmakt til å treffe vedtak, er betinget av at Statens vegvesen Region øst fatter likelydende vedtak for statlige veier.

Noe slikt vedtak foreligger ikke.

1. oktober presenterte derimot Statens vegvesen en anbefaling om å etablere en hjemmel om lavutslippssoner i Vegtrafikkloven. En slik hjemmel ville gi Samferdselsdepartementet lov til å godkjenne søknad fra en kommune om å innføre lavutslippssoner. Den ville også gjøre det mulig for kommunene om nødvendig å gebyrlegge bruk av forurensende dieselbiler innenfor en lavutslippssone.

Statens vegvesen gikk inn for at lavutslippssoner i første omgang skulle begrenses til Oslo, Bergen og Trondheim. Forslaget omfattet både lette og tunge kjøretøy.

Det ble antydet at størrelsen på gebyret for å få kjøre inn i disse sonene burde være betydelig, antydningsvis rundt 2000 kroner for en vinter – eller et mindre beløp per dag, omtrent som gjeldende ordning for piggdekkoblater der slike brukes.

Men statsråden, samferdselsminister Marit Arnstad, sa umiddelbart og veldig tydelig tvert nei til forslaget. – Vi kjem ikkje til å godkjenne slike ordningar, sa hun på direkten i aktualitetsprogrammet Aktuelt på NRK2 allerede 2. oktober, dagen etter at Vegvesenet hadde presentert forslaget.

Arnstad mener at kommunene allerede har de hjemlene de trenger for å innføre midlertidige ordninger for å begrense bilkjøringen i de aktuelle byene på dager med høy forurensning. Hun ville ikke gå med på ordninger som rammere én gruppe bileiere spesielt, som dem med dieselbil.

Det synes vi var klar tale og kloke ord fra ministeren.